De fleste norske bedriftsledere har mye til felles og en av
dem er følgende; De blåser i sosiale medier. 9 av 10 blåser i blogging og har
heller ingen planer om å starte en. En ny undersøkelse viser at 1 av 3 bedrifter
bruker sosiale medier i bedriftssammenheng til markedsføring. Det høres ikke verst
ut, og man kan med letthet tro at norske ledere har tatt de nye mediene på
alvor og fått en betydelig plass som ny kommunikasjonskanal. Det som imidlertid
er noe urovekkende er at halvparten av disse har ingen strategi på hvordan de
bruker de ulike sosiale mediene som markedsføringskanal.
Hvorfor er det slik at så mange bedrifter ser på sosiale
medier noe som ikke angår dem? For å finne noen svar, kikket jeg litt i historien
og sett på hvordan kultur og beliggenhet i stor grad har definert oss.
Før og nå
Vi trives i steinrøysa langt opp i fjellheimen. Der er vi
trygg og sier med letthet: ”Hei” til fullstendig ukjente mennesker og kan til
og med slå av en prat. Vi har hatt den ene unionsoppløsninga etter den andre,
bekjempet Tyskland, funnet olje og har opp til flere ganger stemt Nei til EU.
Vi trenger ikke deg, verden. Vi klarer oss selv. Vi er kjent for å ha opphavet
til janteloven og liker ikke å stikke oss fram.
Det å be om å bli anbefalt og framheve sine spesialområder på
LinkedIn, sitter langt inne for den nøkterne nordmann. Twitter blir kalt et
elitemedium i Norge siden det er bare 1,6 % av befolkningen som benytter seg av
mediumet. Mange opplever det å bruke Twitter som mer prestasjonsfylt og føler dermed
at Twitter blir for avansert.
Facebook har for mange en mindre terskel og krever ikke så
mye av brukeren. Facebook har 2,5 mill norske brukere og bare det siste året
har det vært en eksplosiv økning av både B2B og B2C segmentet som benytter Facebook
for å komme i dialog med sine målgrupper.
Hvorfor sosiale medier
Vi ser at utviklingen av moderne kommunikasjonsformer som
sosiale medier påvirker mennesker og samfunn, og utviklingen de siste 10 år har
vært formidabel. Tilgangen er blitt en selvfølge og denne kontinuerlige
tilgangen skaper en tilgjengelighet som former identiteten vår og måten vi ser samfunnet
på. Og det skaper en utålmodighet. Når 9 av 10 blir stressa av å være
ufrivillig uten nettforbindelse eller mobildekning sier det mye om å være
konstant tilgjengelig for kommunikasjon og informasjon. Denne tilgjengeligheten
skaper en helt annen forventning om å være mer delaktig i utviklingen av
bedrifters produkter og tjenester.
Strategi
For at bedrifter skal kunne møte kundens forventninger, må
bedrifter i sterkere grad ta stilling til hvorvidt de ønsker å være en del av
denne moderne kommunikasjonsformen.
Dessverre har mange bedrifter ennå ikke funnet en klar
strategi på om dette er noe de som bedrift ønsker å ta del i. Og for å være mer
konkurransedyktige tror jeg bedrifter må vise at de bokstavelig talt er på
nett. Jeg tror ikke lenger at bedrifter kan la være å ta stilling til om de
skal benytte sosiale medier i sin kommunikasjonsstrategi.
I kjølevannet av å ha en klar strategi ved bruk av sosiale
medier som kommunikasjonskanal, bør det utarbeide retningslinjer for hvordan de
ansatte skal benytte seg av mediene og hva man kan uttale
seg om på vegne av bedriften. Ansatte bør få tydelige tilbakemeldinger på hva
som er etisk riktig, og akseptabel bruk. Viktig å skape trygghet for hva ansatte
kan involvere seg i, for å øke forståelsen for mulighetene som finnes på
sosiale medier, Spesielt nyutdannende benytter muligheten til å innhente kunnskap
gjennom de ulike sosiale mediene.
Selv om bruken av sosiale medier tas
mer i bruk av spesielt yngre ledere, er det likevel mange bedriftsledere som ikke
selv benytter sosiale medier og har derfor en mindre forståelse av hvordan de
kan fungere og utvikle bedriften. Derfor bør flere ledere ta en aktiv del i sosiale
medier for å bedre forstå hva det handler om. Da kan man bruke dette med å ta sosiale medier aktivt i bruk, og får erfaring underveis
om hva som fungerer godt.
Omdømme
Det som kjennetegner en bedrifts omdømme er å skape
troverdighet gjennom tillit. Og vi er jo
slik at vi får mest tillit til de som er tigjengelige, åpen for synspunkter,
ønsker feedback og ser på alle i sin målgruppe som viktige bidragsytere for å
levere best mulig. Vi liker ikke arroganse, høytidelighet, mangel på ydmykhet
og utilgjengelighet. Ikke liker vi noe særlig slike mennesker, ei heller slike
bedrifter.
Utfordringen for mange bedrifter er å prioritere sosiale
medier og ta disse nye kommunikasjonskanalene på alvor. Et ofte tilbakevendene
tema er ressursmangel. Bedriften trenger en person som kan bedriftens kultur.
En person som kan kommunisere de positive sidene ved kulturen i bedriften og
som forstår bedriftens produkt og tjeneste. En som kan være kommunisere riktig
til de ulike situasjonene som oppstår.
Hvordan man håndterer misnøye og kritikk er essensielt for å
oppnå den nødvendige tilliten som bygger bedriften. Når kundene får tilgang til
å gå i dialog med bedriften gjennom flere kanaler, bygges tilliten opp og
kunderelasjonen styrkes. At kunden får mulighet til å påvirke med innspill,
ideer og tanker vil gi en fantastisk konkurransefordel og innsikt i kunden.
Bedriften vil helt klart score høyere på ”likeable” – lista enn de som ikke
velger å være tilgjengelig der målgruppen faktisk befinner seg.
Sosiale medier vil nødvendigvis ikke gjøre produktet ditt
bedre. Det kan imidlertid gi selskapet et ansikt eller en personlighet. De
fleste tilfeller vil det dermed utvikles en sterkere dialog og nærhet med brukeren.
Denne kjennskapen til kunden gir verdifull og relevant informasjon på hvordan
målet om det etterlatte inntrykket skal oppfattes. Det vil med andre ord være
med på å bedre bedriftens OMDØMME.
